1 uke med 100% sykemelding

Det er litt lettere å være sykemeldt når man har fått jobbet i fire uker først... Men det er jaggu ikke enkelt heller. Nå har jeg faktisk veldig vondt, det gjør det lettere. Men det værste er nok at jeg nok en gang ikke kan ta alt ansvar for ungene...
To paracet og en paralgin forte tar jeg før jeg legger meg. Det tar ikke alle smertene, men jeg sovner i allefall av det! Så jeg er ganske syk på en måte, vondt i armene og hendene... Alt som skal gjøres gjøres jo med dem! Fruuustrasjon!!! Enda godt jeg ikke er så veldig deprimert lengre, om jeg i det heletatt er det da.. Tror nok jeg hadde hatt det ganske så svart om så var tilfelle... Missforstå meg rett, dette er kjipt altså. Men det er det jo for alle og enhver! Så det er lov å ha det kjipt innimellom uten at det må være en depresjon! Og sånn tror jeg det nå er for meg, men jeg må nok passe meg, pluttselig så er jeg der igjen...

Det verste nå er liksom det at jeg i over to år, siden storesøster ble født, ikke har vært i stand helt 100% til å være Mamma uten at Pappaen må bidra! Nå jobber far i huset offshore, så det er grunnen til at jeg må klare å være "alenemamma" for en liten periode... Og når jeg da ikke er i stand til det så føler man seg ikke så veldig høy i hatten. Ikke på sine egne vegne, men så går det jo utover han som ikke kan reise på jobb og!
Og det er kjipt... Så denne gangen har jeg satt foten ned... Pappa skal få dra på jobb, 15 september! Jeg får bite tennene sammen, ta smertestillende, og be om, og ta imot så masse hjelp som mulig. Og de som vil hjelpe til står i kø, så det skal ikek bl noe prob!!
Jeg må bare få avklart med legen, som jeg skal til i morgen, og jeg kan pushe meg litt! Det er snakk om max to uker, og det gjør nok uendelig godt for hodet mitt, selv om det blir litt ekstra smerter.. Men det tåler vi:)

En time helt for meg selv!

Nå ligger jeg på badegulvet og taster på PCen:) Har massert inn peeling, og den skal være på i ti miutter før den skal vaskes av, så da tenkte jeg jeg skulle blogge litt faktisk...
Sambo er ute på konsert i kveld, ungene sover søtt, og nå skal jeg faktisk gjøre noe som jeg alt for ofte bare tenker at jeg skal gjør, men så blir det aldri...
Så nå er det peeling, så farging og napping av bryn, og kanskje, om jeg ikke blir for trøtt, ett varmt bad før jeg legger meg!
Grunnen til at jeg har med PCen er Spotify, må jo ha litt musikk til selskap!!

Jeg skrev jo i forrige innlegg at jeg ikke skulle blogge så mye mere, men det er jo litt kjekt å blogge har jeg funnet ut... Nå har jeg kanskje ikke behov for å blogge om alt det mørke i livet mitt lengre, for det er litt opp og ned enda merker jeg... Men føler jeg har mye mere kontroll over det nå!

Men så har jeg tenkt, hva annet skal jeg blogge om da? Jeg har jo ikke tid til å lage sånn hobbyblogg, mange fine slike der ute... Mote er heller ikke tingen for meg, og ikke interiør...
Sånn i grunnen har jeg et helt normalt liv... Så skulle det vært kjekt å lese om måtte jeg ha med bilder i allefall... Og det vet jeg ikke om jeg har så lyst til! Litt av vitsen med blogg er jo at andre leser.. Det er i allefall det som driver bloggingen min nå, nå når det behovet jeg hadde i utgangspunktet ikke er der lengre!
Så har jeg jo mange interesser da, men ingen er liksom 100%.. Vil ha med meg alt, men får bare litt av mye... Så tror ikke det blir noen blogg på meg gitt...
Tror heller ikke at dere som har lest bloggen min til nå har så veldig stor interesse av å høre om andre ting enn psyken min, det var jo det som fanget dere i utganspunktet...

Jaja, dette ble jo bare mye svada og skravel:) Ti minutt har gått, nå skal jeg skrubbe mitt blide åsyn;)

Jeg er nok ikke så aktiv lengre

Nå føler jeg at depresjonen har sluppet taket for alvor, og merker jeg har ikke stort behov for å blogge for tiden...
Nå var denne bloggen ment for min egen del, og ikke for dere som leser, så jeg tenker ikke så mye på at det kanskje sitter noen der ute som lurer på hvordan det går...
Men det går greit altså! Dog har jeg møtt på litt utfordringer mtp en kropp som har slitt med diverse graviditetsplager i tre år, og som nå plutteselig skal jobbe... Og jobben min er tung og belastende. Resultatet er nå senebetennelse og ei uke med fullstendig ro... Noe som overhodet ikke er gjennomførbart, men vi prøver!:)
Spørsmålet er hvorvidt jeg blir bra etter en uke med ro og tabelttkur da... Blir jeg ikke helt bra blir det utredning mtp en annen lidelse som kan være årsaken, så vi får vente og se hva som skjer!

Sambo var med psykologen i går og, det gikk bra. Vi snakket om det som ble sagt ettterpå, og han ser ut til å forstå meg bedre nå. Så vil jo tro vissheten om det, og endringene som vil komme nå gjør oss begge godt!

En familie kan jo ikke ha det bra før alle har det bra!

Ja, jeg hadde egentlig ikke noe spesiellet å komme med nå.. Ville bare gi lyd fra meg!
Men for dere som leser fordi dere er i samme situasjon eller lurer på om dere er det, så er det bare å stille spørsmål, så kan jeg svare på det jeg kan, utfra mitt eget utgangspunkt!
Jeg har jo vært langt nede og vært totalt utslitt, så noen tips og råd har jeg nok i ermet for å endre tanker og væremåte:)

Det meste går an:) Og de svarte tankene er bare en illusjon, ikke glem det!!