Det er litt lettere å være sykemeldt når man har fått jobbet i fire uker først... Men det er jaggu ikke enkelt heller. Nå har jeg faktisk veldig vondt, det gjør det lettere. Men det værste er nok at jeg nok en gang ikke kan ta alt ansvar for ungene...
To paracet og en paralgin forte tar jeg før jeg legger meg. Det tar ikke alle smertene, men jeg sovner i allefall av det! Så jeg er ganske syk på en måte, vondt i armene og hendene... Alt som skal gjøres gjøres jo med dem! Fruuustrasjon!!! Enda godt jeg ikke er så veldig deprimert lengre, om jeg i det heletatt er det da.. Tror nok jeg hadde hatt det ganske så svart om så var tilfelle... Missforstå meg rett, dette er kjipt altså. Men det er det jo for alle og enhver! Så det er lov å ha det kjipt innimellom uten at det må være en depresjon! Og sånn tror jeg det nå er for meg, men jeg må nok passe meg, pluttselig så er jeg der igjen...
Det verste nå er liksom det at jeg i over to år, siden storesøster ble født, ikke har vært i stand helt 100% til å være Mamma uten at Pappaen må bidra! Nå jobber far i huset offshore, så det er grunnen til at jeg må klare å være "alenemamma" for en liten periode... Og når jeg da ikke er i stand til det så føler man seg ikke så veldig høy i hatten. Ikke på sine egne vegne, men så går det jo utover han som ikke kan reise på jobb og!
Og det er kjipt... Så denne gangen har jeg satt foten ned... Pappa skal få dra på jobb, 15 september! Jeg får bite tennene sammen, ta smertestillende, og be om, og ta imot så masse hjelp som mulig. Og de som vil hjelpe til står i kø, så det skal ikek bl noe prob!!
Jeg må bare få avklart med legen, som jeg skal til i morgen, og jeg kan pushe meg litt! Det er snakk om max to uker, og det gjør nok uendelig godt for hodet mitt, selv om det blir litt ekstra smerter.. Men det tåler vi:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar