Det går trådt om dagen ja... Så jeg lurer fælt på om det er noen av dere leserne som kunne tenke seg å gi litt tilbake?
For dere som sliter litt eller mye psykisk, eller bare har en tøff periode, eller har hatt??
Hvordan føler dere det når det er tøffe dager? Når det å legge ungene er et ork man ikke har lyst til? Når man bare vil være alene, ikke møte noen. Ikke skuffe noen, osv?? Når man føler seg helt på trynet, og uendelig langt fra sånn man vil være!!!?
Eller er det bare meg som har det sånn?? Hvordan har dere det?
Jeg trenger nå å vite at jeg ikke er alene, trenger å vite at min unormale situasjon kanskje ikke er så unormal likvell... Så vær så snill! Om du leser nå, og av og til har litt tanker du kanskje ikke er så stolte av, eller bare tanker som er litt tøffe.. Del dem med meg!! Jeg trenger å høre det nå....
Føler meg uendelig ensom....
Jeg tror bestemt at du ikke er alene om å ha slike tanker og føle det slik som du gjør. For eksempel kjente jeg i dag at jeg bare ikke orka å gi kveldsmat, stelle og legge Kasper. Det fikk meg i dårlig humør å tenke på det...heldigvis var Eirik hjemme, så han fikk oppgaven.
SvarSlettOg jeg skal ærlig innrømme at noen stunder når det står på er jeg rett og slett dritt lei av å være mamma. Jeg bare ønsker at jeg kunne dra til byen, reise bort eller bare gå ut av døra akkurat som jeg selv ville, uten å måtte planlegge og sette en annen i første rekke. Jeg tar av og til meg selv i det å være irritert på Kasper for at det er sånn, selv om jeg selvfølgelig vet at han overhodet ikke kan noe for at han er den han er. Huff, følte meg nesten slem når jeg skrev dette...han er jo herlig egentlig! Og selv om jeg gleder meg over at jeg er gravid, tenker jeg noen ganger med gru på hvordan det kan bli når vi har to...to som ikke vil sove, to som ikke vil spise, som våkner kl 5-6 om morgenen og krever meg hele dagen...det er ikke noen liten jobb vi har som mødre, og det er lov å være lei! Det mener nå jeg!
Ta følelsene for det dem er, både de gode og dårlige, alt hører med i livet. Jeg håper bare inderlig at de gode følelsene og den gode energien jeg vet den friske perfekte mor har. Det bor mye i deg, og jeg vet du går lysere tider i møte, både med deg selv om med familien din! Stå på:) Kjempeklem fra meg.
Ja, det er noen andre der ute. Jeg følger med på bloggen din nettopp fordi jeg kjenner igjen mange av tankene og følelsene som du har, og det gjør meg godt å lese at det er noen andre som også har det slik.
SvarSlettJeg kommenterte tidligere her inne som "to tette små", men er ikke noe god til å formidle følelser skriftlig, så derfor har det bare blitt med lesing etterpå. Ønsker deg virkelig alt godt framover, og kjenner meg igjen i den håpløsheten man føler når det er vanskelig å se framskrittene. Det kan svinge så utrolig mye. En dag kan man føle at man har kontroll og at alt vil gå bra, mens neste dag er alt bare mørkt igjen.
Jeg tror virkelig at ting vil ordne seg. Ved hjelp av samtaler og tid må det jo bli bedre. Og barna blir større og mer selvgående. Det å ha to tette er jo tross alt en virkelig travel tid!