Det går litt oppover igjen nå!!:)

Beklager at det ble litt stille fra meg noen dager...
Hadde det tøft, ganske så tøft egentlig, kun noen dager, så gikk det sakte med sikkert litt oppover igjen! Og det er godt! Tror det var en kombinasjon med jobbstart, fysisk sliten, litt kav og strev her hjemme og et lass med frustrasjon som hadde bygget seg litt opp over tid!

Jeg hadde jo gelda meg noe vannvittig til å begynne på jobb. I mitt hode var jo jobben den store redningen min! Da skulle alt bli bra igjen! Og det ble det jo ikke, ikke med en gang i allefall... Rart hvordan man klamrer seg fast til noe der fremme, bygge opp forventningene, og når det ikke innfrir med en gang, så går man på en liten smell...

Går mye bedre på jobb nå da, læringskurven er bratt. Mtp at jeg har vært tre år vekke fra jobb så kan jeg jo ikke forvente å gli rett tilbake! Dette har jeg nå klart å prente inn i hodet, og har senket kravene til meg selv betraktelig! Så nå er jobben gøy igjen!:) Og jeg må innrømme det er fantastisk å komme på jobb, lukke øynene man har i nakken, senke skuldrene og konsentrere seg om en ting av gangen:) Ikke som hjemme med to små akkurat!!

Og når jeg kommer hjem går det også greit nå! I starten var jeg enormt trøtt og sliten, pluss at bekkenet kranglet og nakke og skuldre verket. Jeg har en til tider fysisk tung jobb, så overgangen fra hjemmetilværelsen var stor ja.. Krampe i musklene kunne jeg ha på kvelden. Så ettermiddagene med ungene frem til leggetid har vært veldig slitsomme. Ting er ikke kjekt uansett hva det er, når man er dødstrøtt og kroppen verker.
Men det og er bedre nå, kroppen har vent seg mere til jobbingen. Jeg er langt fra bra, men mye bedre.
Iom jeg jobber annenhver dag, har jeg trent de dagene jeg har hatt fri! Det er nå tvingende nødvendig skal jeg bli sterk nok til å klare enkelte arbeidsoppgaver! Så motivasjonen er på topp:)
Og jeg har også vært litt sosial på kveldstid, vi har hatt barnevakt en kveld og drog på kino. Så nå er det mye som kommer seg!

Så nå er det jeg må huske og lære av tidligere feil!! Ikke lett, men skal repetere nå, sånn er jeg blir mere bevisst! En opptur er ikke "straka vegen" når man har vært nedpå såppas lenge. Skal man ha en sikrere opptur gjelder det å ta små og forsiktige skritt! Så nå må jeg bare fokusere på det som er viktigt, og holde meg til det jeg nå mestrer!
Jeg klarer fint å stå opp kl 06:30. Jeg fikser fint å levere storesøss i bhg før jobb. Jeg klarer det jeg må på jobb, har også fått noen ektra oppgaver. De skal jeg gjøre godt, men ikke som før, at jeg lar det gå prestisje i det og ender opp med å komme hjem fra jobb og fortsatt tenke på det!
Hehe, nå må jeg le litt av meg selv, for nå hadde jeg tenkt, etter jeg har skrevet dette, å sette meg ned og lese gjennom noen papirer fra jobben... Hm... Dilemma... Men jeg bør nok heller ta frem noe her hjemme jeg har tenkt å få gjort i stede:) Godt jeg hører etter meg selv. Det er jo alltid lettere å si fornuftige ting enn å gjennomføre dem!! Men i kveld skal jeg være flink!!:)
Jeg klarer og til en viss grad å være til stede fra middag til ungene er i seng, men må også være flink til, å si klart fra til sambo når jeg må ta en time out! Han setter pris på det, i stedet for at jeg prøver når jeg ikke klarer, og mislykkes...
Nå snakker jeg om denne lammende trøttheten som kommer i enkelte situasjoner, og som jeg enda ikke er i stand til å ta meg sammen på.. Presser jeg meg går det utover humør og de rundt meg. Ingenting er kjekt å gjøre når man er stuptrøtt, så sånn sett er det en fornuftig reaksjon.
Men så har jeg en innprentet tanke om at jeg ikke skal gi meg, jeg må klare... Ikke lett å kvitt seg med den vanen...
Også er jeg blitt knallgod til å legge meg i fornuftig tid, og å stå opp i fornuftig tid! Dette har jo kroppen nå veldig godt av! Så den fysiske utbrentheten tror jeg jeg kan friskmelde meg fra! Og det føles godt!!!:)

Så det er mye kjekt og positivt jeg kan huske at jeg klarer og får til! Og jeg må slutte å tenke på alt det andre jeg så gjerne skulle ha klart! Men det kommer jo etterhvert det og :) Kanskje....

Nå ble det er veldig langt innlegg, sikkert rotete og litt tunglest. men pytt.. Jeg har i allefall gitt lyd fra meg!

Og til slutt, takk for tilbakemeldingene på siste innlegg! De var enormt gode å lese, og til stor hjelp og trøst! Har vært innom og lest de ofte!! Så dere må vite at jeg setter stor pris på dem! Jeg går nok innom og leser dem igjen når jeg har tunge stunder:) Det er så veldig godt å vite at man ikke er alene!