Første time hos psykolog unnagjort!

Var hos psykologen min i går, første time. Og det gikk bra tror jeg...
Hun kom fram til at jeg var utbrent, og at jeg sikkert hadde en depresjon oppå der igjen, så nå ville hun bare finne ut av hvor denne depresjonen kommer fra og hvor lenge den har vært der, først da kan man ta det vonde med rota og få det bort!! Og det hørest da logisk ut!

Til nå har jeg vel ikke tenkt i den banen; utbrent; det er liksom noe prosjektledere med alt for masse overtid får det! Ikke en hjemmeværende mor liksom... Jeg var vel en arbeidsnarkoman før jeg ble gravid, jobbe i tider på grensen mot arbeidsmiljøloven, men det er liksom så lenge siden... Og å bli utbrent tar jo sin tid, så ja, kanskje det stemmer da... To tette svangerskap som har vært svært krevende, og to små når man har en samboer som jobber vekke fire uker av gangen... Det siste steilet psykologen av faktisk. Nei, helt uhørt, det gikk ikke an sa hun, han måtte finne seg en annen jobb! Jaja, nå har vi heldigvis det privilegiet at han kan velge, to uker ute i slengen er alternativet så det får vel bli sånn da.. Når han en gang kan jobbe igjen. For hun sa også, du må ikke finne på å være alene med ungene nå når du er så sliten som du er. Kun i korte tidsrom, dvs en time kanskje, om jeg føler meg litt på "topp". Noe jeg forøvrig ikke har følt meg på evigheter...
Jeg har jo tenkt i depresjonsbanen jeg, og da er det jo posetivt å gjøre noe, ikke bli liggenede i senga bare. Så da har jeg presset meg, ikke mye, det har jeg ikke hatt sjans til, men litt. Og det er da alt for mye...
Hvordan skal hverdagen være nå da??? Skal jeg ikke kunne gjøre noe??
Jeg er helt forvirra nå, og stakkars sambo er frustrert. Skal jeg være hjemme, og ikke gjøre noe blir dette enda tøffere for han. Da vil han heller at jeg skal reise bort... Men det frister liksom ikke... Kanskje en liten uke med en ryggsekk fra hytte til hytte hadde vært noe? Men da må jeg jo gå og bli sliten først, før jeg kan låse meg inn på en hytte og slappe av og koble helt av... Det siste er jo bra, men bør jeg det?

Uff, disse spørsmålene vil jo ingen ende ta! Jeg googler og googler, nå googler jeg "utbrent", og finner mye tips, råd osv... Som da motstrider tipsene til en deprimert...
Heldigvis er neste time på mandag allerede... Håper jeg får enda mere svar da! Også sa en god venn, som har vært gjennom dette selv, slutt med googlinga, slutt å let etter løsningen. Ikke stress med tanken på at du skal tilbake på jobb!! Joda, sikkert lurt, men guuuri så vanskelig. Å starte i jobb igjen har jo vært en positiv ting å tenke på for meg! Jeg vil jobbe igjen!! 2. august skal jeg etter planen starte, og jeg tørr ikke tenke på å skulle si at "nei, jeg blir borte litt til"....

Men som rådene sier, ikke tenk, slapp av... Så nå skal jeg snart sette meg i bilen, møte to venninder og gå en tur! Håper det gjør susen!!