Hjemmemamma og utbrent

Så du tenkte det skulle bli så mye lettere å være hjemme en stund, uten mas og kjas fra sjefer, kolleger og kunder. Du hadde sett for deg lange, bedagelige dager med en kopp varm te til frokosten mens barna lekte fint, mens du var velstelt fra topp til tå – fordi du plutselig hadde fått så mye ekstra tid. Huset skulle være ryddig, middagene skulle være gode… Men så ble det ikke sånn. I det hele tatt.
Plutselig en dag ser du deg selv i speilet, og ei sur kjerring kikker tilbake på deg. Du har poser under øynene, du ser ikke noen vits i å kle på deg noe annet enn din kjæres joggebukse, sveisen gror nesten fast i den strikken du satt håret opp i for tre dager siden, og du aner ikke hvordan du skal komme deg gjennom dagen. Det var ikke sånn du skulle bli. Men så ble du det likevel.
Ikke kan du egentlig snakke så innmari høyt om det heller. For det første vil du dermed bekrefte alle myter om den bitre husmoren med ruller i håret og sneipen i kjeften, og det siste du orker å takle nå er sylskarpe “det var det vi sa!”. For det andre kan du allerede se for deg reaksjonene fra de utearbeidende mødrene, og hvor lite sympati du vil hente fra dem – du som bare går hjemme og koser deg hele dagen, mens de jobber og sliter på både borte- og hjemmebane! Og dermed blir du gående å bære på at dette inni deg isteden, mens det bare blir verre og verre.


Kjenner du deg igjen i dette? Da skal du lese videre.


Sannheten er faktisk at det er like lett (ja, kanskje til og med lettere) å bli utbrent som hjemmemamma enn det er å bli det i et hvilket som helst annet yrke, selv om det ikke er like lett å finne aksept for det. Det å være hjemmemamma er nemlig et ganske ensomt liv til tider, og det er veldig lite som kommer helt av seg selv. Skal du og ungene ha energi, må dere ha fått i dere riktig mat. Skal dere ut og leke, må du kle på samtlige barn og deg selv. Formingsaktiviteter, legging av små barn, leking med store – alt dette ligger på deg, og deg alene. Sånt kan være slitsomt, når man står i det alene. Hvis det i tillegg er sånn at du ikke treffer så mange andre voksne eller får mange nok impulser som handler om noe helt annet enn barn, så er det slett ikke rart om du på et eller annet tidspunkt vil møte veggen om du ikke er forsiktig.
Heldigvis er det mye du kan gjøre for å forebygge, om du bare er bevisst nok på det fra starten av. Vel er det fristende å la seg sige inn i baby- og barneverdenen, men du bør likevel sørge for å ha en liten tå tilbake i den verdenen du ellers kjenner. Du vil nemlig få det mye bedre på sikt da. Og antagelig gjør det deg også til en bedre mor.


Her har du en liten forslagsliste:



Les en bok. Nei, ikke “Heia mamma” eller “Barnets helse fra A til Å”, men noe helt annet som kan vri hjernen din over på noe nytt. Kanskje du vil dyrke en interesse, eller kanskje du bare vil lese en anbefalt roman. Det er sunt for deg! Hva med å sette av hver lørdags formiddag bare for deg, hvor du kan gå på biblioteket eller på en kafé og bare lese og kose deg med en kopp kakao?

Hør på musikk. Det er utrolig hvor godt det gjør å koble av med musikk du liker fra tid til annen. Et godt tips er å laste over noen CD’er over på dataen og videre over til mobilen, sånn at du kan snike til deg noen øyeblikk nå og da uten å vekke barna eller forstyrre fotballkampen.

Begynn å trene. Det er utrolig viktig å holde seg i form, og det er en grunn til at bildet av den late husmoren med dårlig holdning og slapp muskulatur har fått feste seg i hodene til folk. Det er nemlig altfor lett å bli sånn – ikke fordi du faktisk er lat, men fordi din bevegelsesfrihet blir noe hemmet av å være sammen med små mennesker med korte ben hele dagen. Du trenger ekstra trening. Om du har mulighet, bør du gjøre det et annet sted enn hjemme fordi det vil gjøre deg godt å dra ut og komme hjem igjen. Hvis ikke, anbefaler jeg på det sterkeste at du kjøper deg en fitnessball og/eller en rockering du kan ha hjemme. Knallgod og effektiv trening, samtidig som det er barnevennlig.

Prioriter kjærestetid. Lat som om dere er nyforelsket, del en flaske vin og beinflørt litt foran peisen. Eller hva med en overnattingstur et sted, bare dere to? Men husk å snakke om noe annet enn (bare) barna! Du er nemlig litt hans også, og han er litt din. Ikke bare barna sin.

Gjenoppta kontakten med venninner. Nei, ikke bare på Facebook, selv om det er betraktelig bedre enn ingenting. Det er viktig at du får se og snakke med andre mennesker, og høre din egen stemme si noe annet enn “Nå må du huske å tisse på do, da!”. Venninner er utrolig fine å ha, fordi det er ikke alt du alltid kan eller bør snakke med din kjære om. Dessuten er det veldig greit å få andre perspektiver på ting for å dobbelsjekke at du ikke er i ferd med å bli stein hoppende gal i din ellers isolerte tilværelse.
Du bør også sørge for at du tar deg bra ut. Ikke fordi du skal gjøre alle andre så fornøyde, men du skal like det du ser i speilet. Det sies at det største faretegnet for truende depresjon er når man slutter å stelle seg om morgenen fordi det ikke er noe vits i, og det å sminke seg, børste håret og pusse tennene er viktige signaler å sende til din egen kropp og psyke. Det sier at du betyr noe. At din fremtoning og dermed også du er viktig. At du har planer og forventninger om at det skal skje noe i dag, i motsetning til å tenke at denne dagen blir så meningsløs at man likegjerne bare kan ta en u-sving og legge seg igjen.
Sett av tid til luksus også. Et varmt bad, kanskje, en ansiktsmaske, litt god bodylotion… Alt som får deg til å føle deg vel og som noe annet enn en sliten mamma er et gode som du skal hegne om og ta vare på, selv om det bare blir ti minutter hver kveld før du legger deg.

Sørg for nok søvn og riktig mat. Det er ingenting som kan ødelegge deg så gjennomført som søvnløshet og feilernæring, og om det slipper for langt så kan det være vanskelig å rette det opp igjen. Du er sikkert nøye på at dette er på plass hos ungene dine, men gjett hva: du er like viktig som dem!

Og sist men ikke minst: Senk kravene til deg selv. Det er ingen som kommer til å huske dine nypussede vinduer om 10 år likevel! Sånne ting er en fin bonus og hyggelig hvis du liker å holde på med husarbeid, men det er ingen vits i å slite seg ut på det hvis det ikke faller naturlig for deg. Det viktigste er at du har det godt med deg selv når du er hjemmemamma, for det er sånn ungene vil huske deg, og det er sånn du vil tenke tilbake på barndommen deres.



Dette er hva du lærer dem om å være mamma.



Det er nå du skaper minner, både for deg og for dem.



Ta vare på deg selv!


Kilde: http://www.hjemmemamma.com/2010/02/03/hjemmemamma-og-utbrent/comment-page-1/#comment-8696


Måtte bare lime inn denne på bloggen min, den var så utrolig god å lese!!