...neppe!!!
Jeg klarte overhodet ikke sovne i går, sto opp en liten tur for å finne meg vann, da var klokka akkurat passert midnatt. Men tror jeg sovna før ett da. Og sov dårlig hele natt gjennom. I tillegg har jeg nå sår hals og hovne mandler, blæh!! Syk i tillegg nå, det hadde jo vært utgjort!
Ligger i skrivende stund på sofaen, Sambo smurte skive og lagde te før han måtte ut på et ærend, og lillebror ligger i vogna si og sover. Så nå skal jeg bare sove og slappe av frem til elleve, da skal sambo ta med lillebror til legen, han har ikke blitt helt frisk av øyekataren, tross drypping morgen og kveld helt til alle ampullene var brukt opp...
Også sender jeg med han en bestilling på sovetabletter! Tror det kan være lurt nå i starten, selv om det beste er å lære seg å sovne av seg selv....
Men jeg tenker som så at når kroppen venner seg til å sovne før elleve, og stå opp halv ni, og det blir rytmen et par uker, kan jeg nok slutte med dem da og likevell klare å sovne på egen hånd. En liten puffstart bare nå, så slipper jeg så mange kjipe dager pga alt for lite søvn. Jeg vil jo bli frisk nå liksom.... ;p
Nok søvn og hvile er jo alfa omega for et menneske. Det er et av hovedbehovene vi har. Og går vi lenge nok med alt for lite søvn, pluss litt andre faktorer i tillegg, så tåler vi ikke mye etterhvert!
Jeg er jo et utpreget B-menneske, liker å sove leeenge på mårran, og er ikke flink til å gå å legge meg om kvelden... Når klokka passerer 2200, da våkner jeg til liv.. Og da kommer tiltakslysten snikende frem, og kreativiteten livner til! Så normalt legger jeg meg nesten aldri før midnatt.... Og når man da i to år har hatt små barn, som ikke bryr seg om mors behov for å sove bare litt til, så er det jo logisk at det smeller før eller siden... Nok søvn er viktig, veldig viktig!
Rart dette, for dette er jo noe alle vet, men mange tenker, "nææh, det gjelder ikke meg". For man venner seg jo til lite søvn, man venner seg til å gå stuptrøtt halve dagen, og før man vet ordet av det går man stuptrøtt rundt hele tiden, og kan heller ikke huske å ha vært noe annnet... Man tror det bare skal være sånn, og at sånn har alle andre det og. Og derfor må man også klare det alle andre klarer!
Gå på barseltreff, ha det fint og ryddigt hjemme, ta imot besøk, se hele gullruten på fredagskveld, ut på en liten bytur når man får anledning til det, trille tur, trene, ja listen er lang den. De andre er jo så flinke!!! Jeg og vil!
Også prøver man, også sliter man seg ut! Skulle bare ønske jeg såg hvilken vei dette bar litt før...
Ikke bare ville jeg gått og lagt meg litt før, sånn at jeg fikk mere søvn, jeg ville også prioritert annerledes.
Men det må jeg snakke om en annen gang, for nå skal jeg prioritere å ligge helt flatt ut på sofaen, og ha øynene lukket :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar