Da er jobben informert...

Fikk en mail fra sjefen i dag, info mail som var sendt ut til alle, så svarte jeg på den, da jeg hadde et par spørsmål. Har jo vært vekke fra jobb i snart tre år, så er ikke helt oppdatert på alt for å si det mildt...
Han svarte på spørsmålet og spurte samtidig hvordan det gikk og om jeg var klar for å begynne på jobb...
Ja, hva svarer man da? Jeg liker ikke å lyve, jeg er for å spille med åpne kort, så dette var vel anledningen til å fortelle hvordan ståa var...
Og det er med tungt hjerte og vel så det jeg forteller om hva som skjer, tror ingen aner hvor stort nederlag det er for meg om jeg ikke får begynnt på jobb i august, og ikke får starte nesten der jeg slapp!

For jeg er ikke en person som går på jobb for å være der 8 timer og så går hjem igjen og glemmer så jobben! Jeg elsker jobben min! Den er variert, den er spennende, den er travel, den er ekstremt stressende, den er rolig og bedagelig, den er faglig krevende, den er dynamisk, den er topp!!! :)
Så jeg kommer på jobb for å gjøre en god jobb, jeg er der for å gjøre klientene knallfornøyde! Jeg er der for å vise meg frem, for å bevise hvor godt det kan gjøres, jeg er der egentlig for min egen del for mitt eget ego! Jeg er der for å bli best!! Og da jeg gikk ut i sykemelding i 2007 var jeg nettopp det! Og jeg vet jeg trenger jobben min nå!!
Personer oppover i systemet har savnet meg, de har spurt om jeg ikke snart kommer tilbake, de har tro på meg, og jeg vet jeg kan oppfylle deres tro og vel så det!

Jeg må bare bli meg selv igjen!! Og jeg må bli det før august!!

Det var litt godt å få sagt det, men samtidig starter det en rekke bekymringer for sjefen, jeg skal til psykologen 15 juli, og sjefen har kallt meg inn til møte dagen etter. Han vil tilrettelgge for at jeg skal kunne være på jobb, han vil hjelpe meg og ta alle hensyn sånn at jeg kan jobbe...
Men det er jo ikke det jeg vil, jeg vil tilbake og gjøre det jeg gjorde før! Klart, ikke helt som før, nå har jeg jo to barn å komme hjem til, jeg kan ikke stå igjen på jobb og jobbe overtid med jeg klarer.. Jeg kan ikke gøtse på og være den som sørger for at vi får levert anbud innen fristen....
Men jeg vil ikke komme på jobb og der også være en belastning...

Jeg vil være meg selv!! Verdensmesteren!! Hvor er duuu???? Kom frem kom frem!!

Skifte fokus tenker sikkert noen nå... Jada, men jeg vil ikke.... Da må i allefall noen komme med noen svært så virkningsfulle og riktige ord! Og de tror jeg ikke jeg får høre! Jeg trenger styrke, mental styrke for å klare å trø hjemme enda lengre!! Hvor finner jeg den?