Ja, dagene går, stort sett i det samme. Litt kjedelig i grunnen...
Jeg har enda ikke så stort overskudd som jeg skulle ønske, enda jeg sover tilstrekkelig hver natt...
Har jo nå gått på sovetabletter i tre uker i morgen, og de fungerer bra tror jeg. De gjør meg trøtt til jeg skal legge meg, sånn at jeg sovner rimelig kjapt... Men likvell glimrer overskuddsenergien med sitt fravær... I tillegg så har jeg kutta helt ut treningen siden jeg kollapset i mai, og det begynner jeg å kjenne nå. Etter to svangerskap med krafitg bekkenløsning, og ellers lite trening er jo kroppen rimelig skrøpelig. Starta med opptrening i februar, og trente godt helt til mai. Bare grunntrning med enkle øvelser som kroppen tålte, og ting gikk i riktig retning... Nå er da altså alt tilbake på startstreken. Kjenner hodepinen kommer oftere pga nakken, og bekkenet krangler om det er mye belastning en dag.. Ikke bra, ikke bra...
Jeg har planer om å få kommet meg på trening i mårra, men kjenner jeg må mobilisere enormt mye viljestyrke for å få gjennomført det... Og det er jeg litt usikker på om jeg har nå!
Men jeg har sagt til min kjære at jeg har planer om å trene om jeg føler jeg får det til i mårra, og nå skriver jeg det her og, hehe, så kanskje kanskje....
Tar da med begge små og har de i barnepassen. Lillebror har vært der mye, og stortrives, og storesøss har jo barnehagefri, så tipper hun har godt av å få rast fra seg litt med mange nye leker!!
Jeg sier bare tvi tvi til meg selv, og håper på det beste! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar